Her er dokumentet som står i sentrum for en av de mest dramatiske omveltningene på lenge i verdens ledende avisredaksjon, The New York Times.
Nylig ble avisas første kvinnelige sjefredaktør, Jill Abramson, sparket ut etter tre år i stillingen. Inn kom en av hennes nærmeste medarbeidere, Dean Baquet, som forøvrig er NYTs afro-amerikanske sjefredaktør. Baquet var lenge ventet å bli avisas neste sjef, men ikke så raskt.
Amerikanske mediekommentatorer er delt i oppfatningen av hvilke momenter som ligger bak Abramsons avgang, men skiftet ble uansett foranledighet av en nådeløs rapport om mediehusets digitale posisjon.
New York Times har et printopplag på drøyt 1,8 millioner eksemplarer (og 2,3 millioner for søndagsutgaven). Nettstedet nytimes.com hadde drøyt 30 millioner unike brukere pr. måned i 2011, men har opplevd fallende digital-tall den siste tiden.
Helge Øgrim, redaktør i Journalisten, har en god kommentar om rapporten på journalisten.no i dag.
Striden har fått ytterligere tvist ved at teamet bak rapporten har vært ledet av Arthur Gregg Sulzberger, den antatte tronarvingen i verdens mest prestisjefylte mediehus. Han er sønn til dagens publisher, Arthur Ochs Sulzberger jr. (bildet) – mannen som ga Abramson fyken. New York Times har hatt Sulzberger-familien som dominerende eier siden 1896.
Digitalrapporten fra den aller yngste Sulzberger har ikke bare hatt betydning for kolofonen i New York Times. Redaktørskiftet har riktignok fått ekstrem oppmerksomhet i mediekretser i USA. Minst like viktig kan den gi et frampek om hva neste generasjon Sulzberger tenker om digital strategi.
Men hvor er det New York Times har sviktet? Betalingsmuren til New York Times har vært løftet fram som en hellig gral i mange redaksjoners kamp for å knekke den digitale koden. Men stadig mindre tyder på at betalingsmuren er hele løsningen.
Mange påpeker at New York Times ikke har klart å fange det siste skiftet til delingskulturen.
Digitalrapporten har stått sentralt, men mediekommentatorer har ikke unnlatt å løfte fram sakens personlige elementer. Ken Auletta, den anerkjente mediekommentatoren i The New Yorker, har vært krass i kritikken av hvordan Sulzberger har håndtert saken, og mener den vil kunne bli et klassisk case i dårlig ledelse og enda dårligere kommunikasjon ved Harvard Business School.
Temaet kvinner og fengsel er aktuelt i USA, ikke minst på grunn av suksesserien til Netflix. Men seriens navn er bare nevnt én eneste gang i hele multimedia-pakka, da med henvisning til en debattartikkel som serieforfatter Piper Kerman hadde i New York Times i fjor.
